Klimaforhandlingene er i gang
Kyotoprotokollen:
- er en internasjonal avtale vedtatt i desember 1997 i Kyoto, Japan
- omhandler kutt i utslippene av klimagasser
- er juridisk bindende og har hatt stor politisk betydning
- innebærer at 37 i-lands utslipp av klimagasser skal reduseres med 5,2 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008–2012
- formelt er Kyoto-avtalen en protokoll til Klimakonvensjonen som ble vedtatt under FNs konferanse om miljø og utvikling i 1992 (Rio-konferansen)
- utløper 31. desember 2012
- mer på Wikipedia
Kyotoavtalen ble inngått i 1997. Avtalen omhandler kutt i utslippene av klimagasser, og forpliktet rike land til å kutte sine samlede utslipp med 5,2 prosent innen 2012. Nå er avtaleperioden straks over.
- En videreføring av Kyotoavtalen er sentralt for å gi de minst utviklede landene økt tilgang til klimafinansiering, sier avdelingsdirektør Einar Telnes i Norad. Han deltar i den norske forhandlingsdelegasjonen i Doha.
Klimafinansiering handler om å skaffe finansiering for nødvendige klimatiltak for å hindre global oppvarming.
Kyoto 2 er mulig
Foreløpig er det bare EU, Sveits, Australia og Norge som har sagt seg villig til å være med på en videreføring av Kyoto-avtalen fram til 2020. Disse landene står for omtrent 12- 14 prosent av verdens samlede klimagassutslipp. Flere land har allerede varslet at de ikke kommer til å skrive under på noen ny Kyoto-avtale.
- Kina vil ikke forplikte seg før USA gjør det og omvendt. Jeg tror de fire som allerede har sagt ja kommer til å forplikte seg til det som er nødvendig for å få videreført avtalen. Men flere må med i den nye avtalen, og det er dette som er spennende nå, sier Telnes.
Nye felles forpliktelser
Samtidig som at en forhandler for å få videreført Kyotoavtalen, jobbes det med en helt ny, juridisk bindende klimaavtale som skal være ferdigforhandlet i 2015. Her skal regelverket for fremtidige kutt i klimagassutslipp for alle land spikres.
- Her legges også rammeverket for nye markedsmekanismer, som vil ha stor betydning for de store satsingene i norsk utviklingspolitikk, for eksempel utvikling av fornybar energi og ordninger for å bevaring av regnskog. Dette er områder som er viktige i norsk bistand, så disse diskusjonene er det viktig å følge, sier Telnes.
Hindre temperaturøkning
Et av målene for forhandlingene er å hindre at gjennomsnittstemperaturen på jorden stiger med mer enn to grader.
FNs eget miljøprogram UNEP, har nylig offentliggjort en rapport med nye tall om utviklingen i globale klimagassutslipp.
I følge rapporten kan den globale oppvarmingen bli på mellom 3 og 5 grader celsius hvis det ikke gjennomføres større utslippskutt fram mot 2020.
Telnes mener at det er viktig å opprettholde togradersmålet som ambisjon.
- Norge vil jobbe for en bred og ambisiøs klimaavtale i tråd med togradersmålet som nedfeller konkrete forpliktelser om utslippsreduksjoner både for industriland og voksende økonomier som Brasil, Sør-Afrika, India og Sør-Korea.