Fullt hus på Kick


Deltakerne i panelet var Sigrun Johnstad, Seniorrådgiver i Fellesrådet for Afrika, Jon-Andreas Solberg, Human Settlement Officer ved UN-HABITAT i Nairobi, Elva Nziza, journalist med bakgrunn fra Rwanda, Magnhild Bøgseth fra SAIH og LNU, og Norads direktør Villa Kulild. Konferansier var Eva Bratholm, kommunikasjonsdirektør i Norad.
Utfordringene ungdom står overfor

I sin åpningstale pekte Villa Kulild på den store utfordringen det er å skaffe jobber og utdanning for de voksende ungdomskullene. - Det trengs 600 millioner arbeidsplasser de neste 15 årene. (Se kilde 1 under). Kulild pekte også på at Norge bruker mange bistandskroner på bevaring av regnskog. - Men unge mennesker må også være med for å skape en energirevolusjon. I dette arbeidet er de politiske ungdomspartiene viktige, og de norske er unike i internasjonal sammenheng. Blant annet har Burundi ytret et ønske om å lære av Norge, om hvordan de kan gi unge mennesker en stemme i nasjonale prosesser.
60 prosent under 25 år i 2050

Jon Andreas Solberg startet sitt innlegg med å involvere publikum med håndsopprekking. Store deler av salen reiste hendene da Solberg spurte - Hvor mange her er under 30 år? og - Hvor mange av dere har nylig flytta til en by? - I 2050 vil 60 prosent av alle som bor i by være under 25 år. Medianalderen i Afrika er på 18 år. Men hvor ender alle disse menneskene opp? undret Solberg. - 40 prosent av all urban vekst skjer rett inn i slummen.
UN-HABITAT støtter ungdomsgrupper over hele verden. - Det vi ser, påpekte Solberg, er at suksessen til de som får mye eller lite penger, er den samme. Men de som får mye er også mindre effektive.
Hva unge vil ha

Solberg presenterte også funn fra FNs verdensomspennende undersøkelse blant ungdom for å finne ut hvordan verden skal se ut etter 2015. Mer enn 1 million ungdommer deltok, og det ble laget en «Topp 5-liste» over hva unge mennesker ønsker mest:
1. Utdanning
2. Helse
3. Jobb
4. Ærlig og lydhør myndighet
5. Vann og sanitær
(Se Twitter: #thefuturewewant)
Byen som politisk rom

Sigrun Johnstad i Fellesrådet for Afrika pekte på at - byene i Afrika er et politisk rom der menneskerettigheter settes i fokus. Det som skjedde i Egypt, skjedde også i mange andre byer i Afrika.
Viktigheten av teknologi
Villa Kulild pekte på viktigheten av ungdoms tilgang til teknologi og kreativ bruk av denne. - Ungdommers evne til å utnytte mobiltelefonen er ikke noe som har blitt funnet opp i Nokias hovedkvarter i Finland. Bare gjennom infrastruktur for teknologi kan vi se store utviklingseffekter.
Jon Andreas Solberg skjøt inn - Det er ikke bare PC som gjelder. Radio er også et viktig medium for ungdom. Han trakk også fram et annet interessant eksempel på kreativ og nyttig bruk av teknologi. - En ungdomsgruppe i Kairo bruker teknologi til å bekjempe seksuell trakassering. Ved å hente data over registrerte overfall lager de et online-kart som viser hvor det er farlig å gå.
Afrika har større tro på demokratiet enn Europa

Sigrun Johnstad presenterte forskning som viser at ungdom i Afrika har større tro på demokratiet enn ungdom i Europa. - Det som slår meg hver gang jeg reiser, sa Johnstad, er at ungdom har en vanvittig kraft. Ungdom tror på at det de gjør bidrar til noe bedre. - Kanskje er det derfor anti-korrupsjon er så høyt oppe på agendaen, spilte Villa Kulild inn. - Ungdom finner seg nemlig ikke i korrupsjon.
Bærekraftige prosjekter

Eva Bratholm stilte spørsmålet - Hva må til for å få bedre og mer effektive bistandsprosjekter? - Det viktigste er prosjekter som er bærekraftige på egenhånd, påpekte Elva Nziza. - Man må engasjere lokalsamfunnet for å få lokalkunnskap, men disse er ikke alltid med når prosjektbeskrivelsene lages. I tillegg er det et problem med tidsbegrensning for prosjekter. Av og til blir det viktigste å bruke opp pengene innen prosjektet utløper, la hun til.
Villa Kulild understrekte viktigheten av å løse problemer på bakkenivå. - Vi må spørre oss: Hva er mottakerlandenes behov? Vi må ikke komme med en nord-basert agenda. Vi har ikke nødvendigvis svarene eller løsningene.
Spørsmål fra salen: Hva med korrupsjon?

Etter paneldebatten ble det åpnet for spørsmål fra salen. Temaet korrupsjon dukket på ny opp igjen: - Gjør korrupsjon det nytteløst med bistand? var et spørsmål.
Sigrun Johnstad trakk fram Angola som et eksempel hvor man følger ekstra godt med på korrupsjon. - Her støtter vi også forskere som kan følge med på utviklingen, la hun til.
Villa Kulild poengterte at - Ja, det er en voldsom vekst av korrupsjon, men bistand utgjør kun en liten del av kapitalen som strømmer inn i utviklingsland. Diaspora og arbeidsinnvandrere, for eksempel, sender mye penger til hjemlandet. En del av bistanden går også til tiltak for å forebygge korrupsjon. Riksrevisjonen i Norge har for eksempel hjulpet riksrevisjonen i Zambia (Se kilde 2 under). Det er bra. Åpenhet er bra. Andre land ønsker å lære av Norges erfaringer, for eksempel gjennom programmet Olje for Utvikling (OfU). Man må jobbe strategisk, bruke landets kompetanse og bygge opp denne.
Spørsmål fra salen: Hva med jentene?

Et annet spørsmål fra salen var: - Hva gjør Norad for å gi jenter utdanning?
Villa Kulid framhevet fokuset på seksuell og reproduktiv helse. - Dette gir igjen muligheter til utdanning. Dette er det viktig å trekke fram – det funker faktisk! Opplæring innen rettigheter er også viktig, for eksempel retten til å bestemme over egen kropp.
Elva Nziza understrekte viktigheten av å utdanne jenter ved å trekke fram ordtaket: - When you educate a man, you educate an individual. When you educate a woman, you educate a nation. Det er kvinnene som utdanner barna.
Elevene ved Jazzlinja på Agder Folkehøgskole satte en flott strek for folkemøtet med låten «Valerie» gjort kjent av Amy Whinehouse. Etter rungende applaus ble mange av tilhørerne igjen for å diskutere videre.
Økende engasjement

- Engasjementet blant ungdom er større nå enn det var for 25 år siden, mener universitetslektor i pedagogikk ved UiA, Tor Tanggaard. Han var en av de vel 200 frammøtte i salen på Kick tirsdag kveld. Han mener det store oppmøtet på Norads folkemøte understreker en positiv utvikling. - Vi er blitt rikere og mer bereiste, og nå vil vi ut og bidra i verden. Før tenkte vi mer tradisjonelt, nå tenker vi flerkulturelt. Ved å gjøre en innsats i utlandet, blir vi rike på opplevelser. Når vi deler disse historiene og inntrykkene, inspirerer det andre. Tanggaard mener arrangementer som folkemøtet i Kristiansand bidrar til denne utviklingen. - Slike møter sprer glød og engasjement. Norad får ungdommen i tale og fanger opp ungdommens stemme.»