Grunnlov + ungdom = sant?

- Grunnloven er ikke noe vi tenker over. Mange av våre rettigheter tar vi for gitt, sier Tiril Løvset.
Vi er på skolen Kibaha i Tanzania, flere mil fra Dar es Salaam. Dette var den største nordiske bistandssatsingen i Øst-Afrika på 1960-tallet. Her ble det satset på utdanning, helse og opplæring av lokale bønder. Målet var på en og samme tid å utdanne kommende ledere, støtte lokalsamfunnene og bidra til nasjonalbygging, skriver Bistandsaktuelt .
- Les mer om Kibaha i Bistandsaktuelt: Hva er igjen, 50 år etter?

Den videregående skolen for gutter som stod ferdig i 1966, er fortsatt en skole for «spesielt evnerike gutter». Her har dagens president Jakaya Kikwete vært elev, og her møter vi elever som har ambisjoner om å etterfølge ham i presidentembetet. Selv om det også er blitt bygget en egen videregående skole for jenter her, er elevene som møter oss her denne dagen, noe overraskende, bare gutter.
Grunnlovsjubileer
Tiril er en av 27 elever fra musikklassen 2MM fra Langhaugen videregående i Bergen. I høst vant de Norads kunnskapskonkurranse NM i bistand . Førstepremien er en tur til Tanzania, hvor de blant annet møter tanzaniansk ungdom.
Se flere bilder nederst i saken.

Det er spent stemning når elevene fra Norge og Tanzania samles i et auditorium for å diskutere grunnlov, men de finner hverandre kjapt. Elevene blir delt inn i grupper, og får utdelt diskusjonsspørsmål knyttet til temaet. Klar, ferdig – hvordan skal dette gå?
I Norge markerer vi i år at det 200 år siden den norske grunnloven ble skrevet. Den gangen var den en av de raskest utarbeidede – og en av de mest radikale – i verden. Den dag i dag er den ennå en av de korteste, og en av de aller eldste grunnlovene som fortsatt er i bruk.
- Mer om den norske grunnloven
- Mer om grunnlovsjubileet
- Se den norske grunnloven

I Tanzania er grunnloven et hett tema. I år er det 50 år siden fastlandet Tanganyika og øyene Zanzibar gikk sammen til unionen Tanzania.
Det statsbærende partiet CCM har sittet med makten siden uavhengigheten. Først etter valget i 2010 fikk landet en reell opposisjon i parlamentet. Da iverksatte president Kikwete en omfattende grunnlovsrevisjon, som pågår i hele landet.
- Norads landsider: Les mer om norsk-tanzaniansk utviklingssambeid
Presidentmakt
Elevene diskuterer hva som er hovedformålet med en grunnlov, hvor stor en grunnlov bør være; hvor mange rettigheter bør nevnes og hvordan kan en grunnlov beskytte og fremme rettigheter for blant andre ungdom og kvinner?

Tiril diskuterer kvinners rettigheter med klassekameratene fra Bergen, og elever fra Kibaha. Hun får høre at kvinner i Tanzania ikke har rett til å arve, og at mange kvinner kun jobber hjemme.
- Han vi snakket med, var opptatt av at det ikke står noe konkret om kvinners rettigheter i den tanzanianske grunnloven, og han håpet at det ville komme inn under revisjonen, forteller Tiril.
- Vi fortalte også om hvordan vi har det i Norge. Han vi snakket med, var spesielt interessert i kvinners situasjon i Norge. Han synes det var interessant at vi har kvinnelig statsminister.

I diskusjonen kommer det frem at flere av elevene fra Tanzania mener at presidenten i landet har alt for mye makt, og at Zanzibar har lyst til å bryte ut av unionen. Selv om de akkurat har møtt hverandre, går elevene rett på kontroversielle problemstillinger. Mens noen av de tanzanianske elevene er for flerkoneri, er de imot homofili. I Tanzania er homofile forhold forbudt ved lov. Begge meningene møter ikke uventet motstand fra norske elever.
- De synes at homofili ødelegger familiebildet, for da kan man ikke få egne barn. Det gjør at man ikke kan ha en «ordentlig» familie, som ifølge elevene er veldig viktig, forteller Tore Therkildsen fra diskusjonen i etterkant.
Idéutveksling

Selv om elevene ikke er enige i alt, opplever de at de har stort utbytte av å bli kjent med hverandre.
- Vi spurte blant annet om hvordan de levde, og de fortalte at de bor på skolen. De kommer fra forskjellige deler av landet, fra ulike stammer som har sitt eget språk. Sammen med andre tanzanianere snakker de swahili, og på skolen engelsk, fortsetter Tore, som er en av flere norske elever som er imponert over engelskkunnskapene, og ikke minst ordforrådet, til elevene på Kibaha:
- Jeg hadde ikke forventet at de var så flinke, at de hadde et så avansert og flytende språk. Det var fint å høre på.
- Jeg har aldri lært så mye på en time, sier Yvonne Nordvik Sivertsen, og utdyper:

- Det er generelt deres syn på ting, de har andre prioriteringer. At de vil endre grunnloven, bli kirurger eller president. Det er ikke vanlig at ungdom i Norge er politisk aktive og føler så sterkt for en ting i deres hverdag.
Joseph Malekela (19 år) forteller at det er første gang han har hatt besøk fra Norge, og at det har vært interessant.
- Vi fikk utvekslet ideer, forteller Grant Maugwengula (17 år), som er tydelig på at diskusjonene ikke var uten kontroverser.
Ifølge Grant er det et problem at deler av befolkningen i Tanzania ikke opplever utviklingen landet.
- Det er opp til oss å skape forandringer, slår han fast.
Om grunnlovsrevideringen i Tanzania
- I Tanzania har det statsbærende partiet CCM sittet med makten siden uavhengigheten.
- Etter valget i 2010 ble det for første gang reell opposisjon i parlamentet.
- Det har lenge vært et krav om revisjon av grunnloven fra opposisjonen og etter valget i 2010 iverksatte president Kikwete en omfattende grunnlovsrevisjon.
- Den eksisterende grunnloven fra 1977 følger maktdelingsprinsippet, men gir presidenten og utøvende myndigheter betydelig kontroll over lovgivende og dømmende myndigheter.
- Det er nedsatt en uavhengig kommisjon som er ansvarlig for å gjennomføre konsultasjonsprosessen og skrive utkast til ny grunnlov.
- Det er blitt arrangert folkemøter i hele landet, og egne konsultasjonsmøter med aktører fra media, akademia, næringsliv, politiet osv. Folk har hatt mulighet til å sende inn skriftlige forslag til kommisjonen, også per sms. Alle innspill som er mottatt, enten skriftlig eller muntlig, samles i en database som skal bli offentlig tilgjengelig.
- Sentrale temaer i diskusjonen er unionen mellom fastlandet Tanganyika og øyene Zanzibar, maktfordelingen mellom presidenten og øvrige myndigheter, religioners rolle i samfunnet, og forvaltning av naturressurser og landrettigheter.
- I utkast til ny grunnlov blir det foreslått å lage en tredelt regjeringsstruktur for unionen, som innebærer økt selvstyre for Zanzibar, en egen regjering og grunnlov for fastlandet (Tanganyika) og en felles unionsregjering som skal ha ansvar for statsborgerskap, utenrikspolitikk, valuta og forsvar. Utkastet er sendt til en egen «grunnlovsforsamling». Denne har inntil 90 dager på å bli enige om utkast til ny grunnlov som så skal legges fram for en folkeavstemning.
- Den nye grunnloven trenger flertall både på fastlandet og på Zanzibar for å bli vedtatt.
- Den nye grunnloven skulle etter planen kunne være på plass til 50-årsjubileet for unionen 26. april i år. Grunnet forsinkelser i utarbeidelse av andre utkast og oppstart av grunnlovsforsamlingen planlegges det nå med en folkeavstemning i slutten av september.
- Etter planen er det valg i Tanzania i 2015.
Se flere bilder fra besøket





