COP28: Historiske bistandsavtaler for å møte og bremse klimaendringene

Bistand er et viktig virkemiddel for å lykkes med å nå klimamålene. De mest sårbare gruppene i verdens fattigste land står bare for en liten del av utslippene i verden. Likevel er det de som blir mest påvirket av klimaendringene. 

En stor del av avtalene Norge har inngått under FNs klimakonferanse COP28 skal hjelpe utviklingsland med å møte klimaforandringene. 

De siste femti årene har nemlig to tredjedeler av dødsfall knyttet til klimakatastrofer skjedd i verdens aller fattigste land. Og hete, tørke og flom som følge av klimaforandringene fører til at de som allerede er mest sårbare mister både livsgrunnlag og en sikker tilgang på mat.   

De norske avtalene under klimatoppmøtet har dreid seg om følgende temaer: 

Ren energi  

Utslippsreduksjoner er Norges hovedprioritet under COP28. 

Som følge av dette har Norge inngått flere avtaler som skal hjelpe utviklingsland med omstillingen til ren energi.  

En av avtalene som har blitt inngått er med Modern Cooking Facility for Africa-programmet til NEFCO, som skal styrke rene og effektive løsninger for matlaging i sju afrikanske land sør for Sahara. 

Flere utviklingsland mangler nemlig fortsatt tilgang på rene matlagingssystemer. Dette fører både til utslipp av CO2 og avskoging, for ikke å glemme av dårligere helse blant spesielt barn og kvinner.  

Matsikkerhet og klimatilpasning 

Det er de aller fattigste som merker klimaforandringene mest. Samtidig er det de som har dårligst forutsetninger for å klare å gjøre de nødvendige tilpasningene.  

Matsikkerhet og klimatilpasning står derfor også høyt på Norges agenda under COP28.  

Mens den globale støtten til klimatilpasning går ned, har Norge inngått nye avtaler på mer enn 500 millioner kroner under årets klimatoppmøte i Dubai. 

Disse avtalene skal sikre at de som står midt i konsekvensene av klimaendringene er forberedt og har de nødvendige ressursene tilgjengelig i møte med ekstremvær som flom, tørke og hete.  

Avtalene går ut på å forbedre tilgangen til værtjenester blant småbønder, sikre nasjonale genbanker og øke støtten til tidlig varsling av ekstremvær.  

I tillegg har Norge også annonsert av vi vil bidra med midler til  et nytt globalt fond for tap og skade. 

Innsats mot avskoging 

Et annet fokus Norge har under COP28 er å få en stans i global avskoging innen 2030.   

Indonesia huser verdens tredje største regnskog. De siste 20 årene har landet vært ledende i reduksjon av avskoging. I løpet av denne tiden har de nemlig evnet å redusere avskogingen med hele 90 prosent. 

Under COP28 har Norge annonsert en rekordstor utbetaling til Indonesia for å styrke landets innsats med å redusere karbonutslipp som følge av avskoging.  

I tillegg til dette har Norge fornyet avtalen om satelittdata. Tilgjengelige data er vesentlig for evnen til å holde aktører ansvarlige for avskoging, og å overvåke utviklingen i land og regioner. Nå har Bezos Foundation blitt med på det norske initiativet. 

Amazonasfondet i Brasil har også fått en ny oppfylling av norske penger – nesten 550 millioner kroner – fordi Brasil under president Lulas ledelse igjen har klart å få kontroll over avskogingen av Amazonas.

– En reduksjon på 50 prosent i avskogingen i Amazonas i 2023 er nok et resultat av president Lulas evne til målrettet handling. Dette er viktig for Brasil – og for verden, sier Statsminister Jonas Gahr Støre.

Sikre kvinners deltakelse i det grønne skiftet  

Afrika har et enormt behov for et grønt skifte, men dette er ikke mulig uten økt arbeidskraft. Tradisjonelt er det menn som dominerer de såkalte STEM-fagene (science, technology, engineering, and mathematics), og det blir viktig at det grønne skiftet kan tilby anstendig arbeid for både kvinner og menn. 

Under COP28 har Norge inngått en avtale på 270 millioner kroner med GIZ for å forbedre sysselsettingen av kvinner i selskaper og sektorer som fremmer det grønne skiftet. 

På denne måten sikrer man et økt fokus på to viktige prioriteringer i norsk bistand samtidig – nemlig kvinners deltagelse i arbeidslivet og en grønn omstilling i Afrika. 

I tillegg til denne avtalen har Norge også inngått en avtale på 30 millioner kroner for å hjelpe klima- og miljøorganisasjoner med å adressere kjønnsbasert vold og likestilling i deres arbeid.  

Kjønnsbasert vold er kanskje den mest fundamentale begrensningen for kvinners deltagelse i klimatilpasning og i den grønne omstillingen.   

Nye finansieringsordninger 

På klimatoppmøtet lanserte Norge også en forsikringsordning gjennom Africa Disaster Risk Financing Program.  

Støtten vil finansiere deltagelse for afrikanske land i forsikringsordning African Risk Capacity. Det er den største forsikringstilbyderen mot klimarelaterte naturkatastrofer i Afrika. Fokus fremover er å gjøre forsikringsutbetalinger i forkant av ødeleggelser på bakgrunn av tidlig varsling og risikoanalyser. 

Avtaler Norge lanserte på COP28 på UDs område (forvaltet av Norad)

Se også pressemeldinger fra regjeringen.no om avtalene som er inngått under klimatoppmøtet:

Norge gir 100 millioner kroner for klimatilpasning i de minst utviklede landene - regjeringen.no 

Norge inngår nye avtaler for klimatilpasning med 500 millioner kroner - regjeringen.no 

Norge investerer 350 millioner kroner i ‘usynlige resultater’ - regjeringen.no pluss SOFF og Cruise herfra 

Indonesia og Norge trapper opp kampen mot klimaendringene - regjeringen.no

Norge gir 50 millioner dollar til Amazonasfondet - regjeringen.no

Noreg investerer 200 millionar i moderne løysingar for kokeomnar i Afrika - regjeringen.no

Norge trapper opp arbeidet med å beskytte sårbare kyst- og havområder - regjeringen.no

Satser på batterier for å sikre fornybar energi i utviklingsland - regjeringen.no