
Ukraina: Bedre dokumentasjon i etterforskningen av krigsforbrytelser
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) og påtalemyndigheten i Ukraina samarbeider om å sikre bedre bevis og informasjon fra avhør av overlevende, vitner og mistenkte i straffesaker, med særlig vekt på krigsforbrytelser. Hvordan bevisene samles inn og sikres, har stor innvirkning på utfallet i rettssaker. Målet med prosjektet er å heve standarden på etterforskning og avhørspraksis i tråd med internasjonale menneskerettigheter.
Etterforskningsavhør («investigative interviewing») har nå blitt en del av politiets og påtalemyndighetens opplæring og praksis. Endringer i metodene politi og påtalemyndighet bruker for å samle inn bevis kan ha stor innvirkning på rettssikkerheten i alle land. Utviklingen flere steder i verden går mot en fremtid der politi og påtalemyndighet benytter seg av forskningsbaserte ferdigheter som fremmer menneskerettigheter og demokratisk strafferettspleie. Dette gjelder også i Ukraina.
Etterforskningsintervju er en avhørsmetode uten bruk av manipulasjon, press, vold eller trusler om vold, i tråd med Mèndez-prinsippene (Prinsipper for effektive intervjuer for etterforskning og informasjonsinnhenting). Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo har støttet dette arbeidet i Ukraina siden 2017, med norsk finansiering.
I 2023 ble samarbeidet med både Ukrainas øverste påtalemyndighet og Menneskerettighetsombudet utvidet betraktelig gjennom støtte fra Nansen-programmet for Ukraina. Norsk senter for menneskerettigheter samarbeider med Politihøgskolen og KRIPOS, anti-terror – og krigsforbryterenheten til britisk politi samt den ukrainske sivilsamfunnsorganisasjonen JustGroup i utforming og gjennomføring av opplæring tilpasset den ukrainske situasjonen.
Gjennom partnerskapet har en kjernegruppe av ukrainske instruktører nå ferdigheter og kunnskap til å gi basisopplæring til påtalejurister og politietterforskere. De neste skrittene i det tette samarbeidet omfatter standardisering, geografisk utvidelse og spesialisering. Dette innebærer en nasjonal standard og læreplan, og opplæring av politi og påtalemyndighet fra hele landet. Ukrainske instruktører skal nå, i samarbeid med norske og britiske kollegaer, utvikle opplæringen innen temaer som etterforskningsledelse, avhør av barn og sårbare personer, traumesensitive avhør, krigsforbrytelser og korrupsjonsetterforskning.
I likhet med andre stater som mottar internasjonal bistand i krisetider, risikerer Ukraina å bli oversvømt av ulike organisasjoner som ønsker å reformere strafferettssystemet i landet. At dette programmet legger opp til standardisering og profesjonalisering øker Ukrainas evne til å koordinere tilbud om ytterligere bistand fra internasjonale organisasjoner til justissektoren. Det kan bidra til å gjøre det lettere for myndighetene å avgjøre hva de trenger og ikke trenger for å oppnå en rettferdig og effektiv strafferettspleie. På denne måten kan innsatsen være med på å sikre at Ukraina etter krigen ikke sitter igjen med et fragmentert rettssystem uten nødvendig forankring.
Resultathistoriene på nettsiden til Nansen-programmet for Ukraina er basert på tekster produsert og delt av programmets sivile og humanitære partnerorganisasjoner. Historiene løfter fram et øyeblikksbilde for å vise fram forskjellen den norske støtten utgjør.