- Vi trenger mer kunnskap om virkningen av norsk bistand

Norge har støttet opprettelsen av flere menneskerettssentre på universiteter i Indonesia og bidratt til en styrking av det sivile samfunn i Øst-Afrika. Dette er eksempler på noen av de positive resultatene evalueringsrapporter fra fjoråret påviste. Men det er ikke nok mener Norads evalueringsdirektør Marie Gaarder.
- I mange tilfeller vil vi gjerne vite mer. Fører flere menneskerettssentre i Indonesia til færre brudd på menneskerettighetene? Førte styrkingen av frivillige organisasjoner i Øst-Afrika til fattigdomsreduksjon blant kvinner og barn i de områdene hvor de opererer, slik målsetting var? spør Marie Gaarder.
Evalueringene viser at disse to programmene i stor grad mangler resultatrammeverk, dokumentasjon og systematisk innsamling av data som kunne ha gitt denne innsikten.
Hva gir bedre levevilkår

Evalueringsavdelingen har ansvaret for oversiktsevalueringer som dekker større program, land, regioner, organisasjoner eller bestemte tema. Disse evalueringene dekker dermed som regel en rekke tiltak og er avhengig av eksisterende informasjon og data for å kunne si noe om utviklingsresultater. Årsrapporten etterlyser bedre resultatinformasjon og evalueringer som ser på virkningen av disse tiltakene.
- Dersom vi vil vite om en vedtatt strategi blir gjennomført som planlagt vil vi som oftest bruke det vi kan kalle en prosessevaluering. Men en strategi kan jo gjennomføres som planlagt uten at den fører til noe særlig forbedring på bakken. Hvis vi vil vite om et bistandstiltak faktisk fører til bedre levekår for dem vi ønsker å hjelpe, må tiltakene bygge inn gode systemer for løpende overvåking og evaluering, sier Marie Gaarder.
Internasjonale givere har begynt å ta i bruk virkningsevalueringer og årsrapporten framhever at disse gir verdifull innsikt. Utdeling av multivitaminpiller med jern i områder med mye anemi var en billigere måte å øke læringsutbyttet på enn å bygge flere klasserom, viste en studie fra Kina. Betaling til skogeiere for redusert hogst bidro til å reduserte avskoging i utsatte områder men avskogingen spredte seg til andre områder, viste en evaluering fra Mexico.
- Det fins en rekke metoder for å vurdere om et utviklingsprogram virker. De bygger alle på fremgangsmåter som kan sannsynliggjøre at forbedringen vi ser, for eksempel en reduksjon av tilfelle av diaré blant barn, skyldes helsetiltaket vi finansierer og ikke alt annet som foregår samtidig, som økonomisk vekst eller en statlig hygiene kampanje, forklarer Marie Gaarder.
Mangler data og systemer
Riksrevisjonen har bekreftet at bistandsforvaltningen har utviklet gode systemer og retningslinjer for resultatmåling. Men forvaltningsgjennomganger har påvist at disse ikke brukes tilstrekkelig.
- Løsningen ligger antakelig i en bedre overvåking av at retningslinjer overholdes, samt å avsette tid og ressurser for utvikling av gode resultatrammeverk og innsamling av data i tiltakene fra begynnelsen, sier Marie Gaarder.
- Bistandsforvaltningen er klar over manglene og det foregår mye arbeid for å forbedre resultatmålingen. Jeg håper og tror at neste generasjon med oversiktsevalueringer vil kunne si mer om resultater på bakken, sier Marie Gaarder.
Kan gjøre mer
Evalueringsdirektøren håper at årsrapporten for 2011 vil vise at evalueringer er viktige og at det er nødvendig å vurdere resultatene og effekten av norsk bistandsarbeid.
- Det er krevende å finne ut hva som fungerer og hvordan utviklingssamarbeid kan bli mer effektivt. Men vi skylder norske skattebetalere, og ikke minst befolkningen i utviklingslandene, å fortsette arbeidet for forbedringer på dette området, sier Marie Gaarder.