Bistand før og nå – Norad 50 år

Store endringer på femti år
Verden har endret seg drastisk på fem tiår. Det bor i dag mer enn dobbelt så mange mennesker på jorden som for 50 år siden. Den økonomiske veksten har de siste tiårene hjulpet mange hundre millioner ut av fattigdom. Velstandsøkningen for store deler av verdens befolkning har vært enorm. Verden kan ikke lenger forstås ut ifra en tradisjonell nord-sør-dimensjon.
På begynnelsen av 90-tallet bodde de fleste av verdens fattige i lavinntektsland. I dag bor mer enn 70 prosent av verdens fattigste i mellominntektsland. Det betyr at fordeling av rikdom ikke lenger bare er et tema mellom rike industrialiserte land og utviklingsland, men også et svært viktig tema internt i land som for eksempel India, Kina, Brasil og Indonesia.

Bistand alene er ikke løsningen
- Endringene i verden har preget både hvordan bistanden utøves og hvordan Norad jobber. Jeg får av og til inntrykk av at bistand forventes å løse alle verdens problemer. Det er selvsagt ikke mulig. Utvikling er målet og bistand er ett av virkemidlene, sier Norads direktør Villa Kulild.
Bistand utgjør bare om lag 12 prosent av de totale kapitalstrømmene inn til utviklingsland. Til sammenligning sender diasporamiljøer, det vil si personer som har flyttet til utlandet, tilbake mer enn dobbelt så mye penger til sine hjemland som samlet internasjonal bistand.
- Om vi bruker bistanden smart og jobber opp mot globale utfordringer, så kan vi gjøre en forskjell med relativt små midler, sier Kulild.
Et eksempel er hvordan norske bistandspenger har blitt brukt til å hjelpe myndighetene i Zambia med å lage et nytt skattesystem overfor gruveselskapene. De bistandsmidlene som har blitt investert kan resultere i store inntekter for landet som kan benyttes til andre utviklingstiltak.

Fremtidens bistand
Norge setter globale utfordringer på den internasjonale dagsordenen. Det viser den siste gjennomgangen av norsk bistand gjennomført av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Klima- og skogsatsingen er ett eksempel, arbeidet med å sikre verdens fattige tilgang til ren energi et annet.
Norges store engasjement for kvinner og barns helse gir internasjonale resultater. Det samme gjør vårt langsiktige arbeid med utdanning, og da særlig av jenter.
- Målet er at det ikke skal være behov for bistand lenger. Oppbygging av helsetilbud, utdanning og eget inntektsgrunnlag i samarbeidslandene er viktige forutsetninger for at dette skal kunne skje, avslutter Kulild.